Skrive av Julie Forchhammer - 16. desember 2014
Vinjerock og de andre lokale festivalene er så mye større enn bare arrangementene i seg selv. De betyr sysselsetting og engasjement i en region som ellers kan være truet av fraflytting og nedleggelser av bedrifter.

Tirsdag: - Og her ser dere kalvemønstringen hvor barna viser frem de små kalvene. Magnhild fra Landbruksdagen i Valdres viser bilder og forteller. Det går i stølsmjølk, bunadparade og kåring av beste jur (på ei ku). Jeg er på møte i festivalnettverket for Valdres. Vi får oppsummeringer fra rakfiskfestivalen på Fagernes og langrennsløpene på Beitostølen. Trollrock har booket de lokale heltene Staut mens Harald fra Valdresgildet snakker om kurv (spekepølser) og rakfiskkvoter. De som akkurat har avviklet arrangementer er litt slitne mens vi andre er klare for en ny sesong. I en uke hvor folk er bekymret over kutt i budsjettene fra «sentralmyndighetene» og kampanjer som «Nok er nok - la Valdres leve» dukker opp, er det inspirerende å høre hva de andre arrangørene driver med.

Det er bare noen dager igjen til vi slipper festivalpassene til Vinjerock 2015. I fjor ble de utsolgt på under ett minutt. Det er jo fantastisk men fører med seg en utfordring: Hvordan sikrer man at festivalen ikke kun blir besøkt av 27-årige studenter fra Oslo og Trondheim men også av folka herfra? Det er en viktig nøtt å knekke for lokalengasjementet er essensielt for hva vi driver med.

Onsdag: Vi knekker lokalnøtten med et forhåndssalg i banken i Vang. Det krever personlig oppmøte og det er kun ett festivalpass til hver. Allerede en time før begynner de første å komme. Banken stiller med gløgg og pepperkaker. En del av de fremmøtte er eldre enn gjennomsnittspublikummeren på Vinjerock. De er sendt ut av døtre og sønner for å skaffe dem billetter. En ivrig fyr skaffer seg billett, går ut i bilen og tar av seg jakken (et triks som småkriminelle og taggere har brukt i uendelige tider) og kommer inn igjen for å prøve seg på nytt. Han blir gjennomskuet og tusler ut igjen.

Torsdag: I dag er det Fagernes som står for tur. Det er forhåndssalg hos forsikringsselskapet og også her begynner folk å stille seg i kø en time før. Kontorene fylles opp og det er kø helt ut i gangen. Det går i gløgg og pepperkaker her og. Det kommer 70 personer her for billett, mot 69 dagen før i Vang.

Etter forhåndsalget går vi på kinarestauranten ved busstasjonen og spiser frityrstekt and med sursøt saus. Det er blitt stas å gå på restaurant nå, uansett hvilken, etter fire måneder til fjells.

Fredag: I dag skjer det. Klokken 12.00 presis slippes 3000 festivalpass for salg. Min kollega Carl sitter klar med Billettservice på øret og sjekker at alt er på plass. Ti sekunder etterpå er det over. Vinjerock 2015 er utsolgt igjen.

Som fersk festivalsjef føler jeg meg litt som en snylter som kommer til dekket bord og en festival som allerede er Norges mest populære. Midt i jubelen og cavaen og euforiske presseoppslag siger alvoret så smått inn. Vinjerock og de andre lokale festivalene er så mye større enn bare arrangementene i seg selv. De betyr sysselsetting og engasjement i en region som ellers kan være truet av fraflytting og nedleggelser av bedrifter.

Senterpartiprofilen Torstein Lerhol fra Vang tvitrer til Erna Solberg og ber henne se til Vinjerock hvis hun ikke tror at verdier og liv kan skapes på bygda. Han emneknagger med #utsolgtpå10sekunder men får ikke noe svar.

Innlegget er først publisert i Klassekampen 15. desember. 

Om Julie Forchhammer

Julie Forchhammer
Etter 20 år i Oslos musikkliv, sist som miljøsjef for Øya-festivalen, flytta Julie til Vang hausten 2014 og tok til på jobben som festivalsjef for Vinjerock. Ho kjenner alle i Musikk–Noreg, elskar lokalprodusert mat frå Vang og har ein hund med over 2000 følgjarar på Instagram.

Flere bloggposter fra Julie Forchhammer