For den uinnvidde kan det se ut som om Statoilstasjonen har knalltilbud på drivstoff en lørdagskveld i oktober. 80 vangsgjeldinger står lett spredt foran stasjonen. Helt til man kikker litt nærmere: rød løper inn mot vaskehallen og champaneglass med boblende innhold tyder på at det skjer noe ekstraordinært her i kveld. I vaskehallen. På Statoil i Føsse. 

Med velkomstdrinken i hand går ferden inn i vaskehallen hvor benker med reinsdyrskinn er plassert ut, og midt i mellom de roterende vaskebørstene er det bygget en scene. Valdresduoen Sudan Dudan skal nemlig ha plateslipp på «Inntil i dag». Med fulle benkerader finner vi de ekstra klappstolene frem.

Bensinstasjonbestyrerinne Elisabeth Skeie Øraker ønsker velkommen til en aften med ren glede på Føsse, og inn fra bakrommet - eller backstage som det heter i anledning dagen - kommer Marit Kariberg og Anders Erik Røine.

Uten noen mer viderverdigheter begynner de med musikk fra den nye plata, som er den tredje plata til den kritikerroste duoen. Sudan Dudan spiller oss ut på de lange tankereisene med sanger som «Ola Torssøn» og «Utta deg».

Vi er intenst tilstede, men samtidig så langt vekk når de gang på gang inviterer oss inn i sin helt egne klangverden, ofte beskrevet som en krysning mellom bluegrass, folkemusikk og ørkenblues.

Vi er intenst tilstede, men samtidig så langt vekk når de gang på gang inviterer oss inn i sin helt egne klangverden.

De innbyr til en time hvor man får mulighet til å bare være. En deilig avkobling i en ellers så påkoblet hverdag i 2013.

Ida Ask

Fotojournalist Ida Ask svingte innom «i Føsse» denne seine høstkvelden og fikk seg en musikkopplevelse for livet.

 

– Den beste scena!

– Dette må være den beste scena vi noen gang har stått på, konkluderer Anders Røine fornøyd midtvegs i konserten til stormende applaus.

– Og vi merker at det er litt mer fuktig her enn normalt på en scene, smiler Marit Kariberg og stemmer langleiken for n-te gang denne konserten. – Håper dere tåler det, legger hun til.

Vi tåler det meste denne kvelden. Ja, nærmest sagt alt, bare for å få høre litt mer Sudan Dudan. Gåsehudfaktoren er skyhøy, bein tramper i takt bortover benkeradene og en time går raskt - altfor raskt.

Gåsehudfaktoren er skyhøy, bein tramper i takt bortover benkeradene og en time går raskt - altfor raskt.

Marit og Anders takker for seg, publikum gir stående trampeklapp og roper «meire, meire».

Vi får meire.

To ekstranummer, som fører til at de må begi seg på musikk fra den forrige plata før publikum fornøyd konkluderer med at «vi kaller det for en dag». Den summende lyden fra publikum har en positiv klang i det glidelåser dras opp og luer tres på. Vi går ut på den røde løperen, og håper det ikke er siste gang det er konsert i vaskehallen på Statoil i Føsse. 

For en kveld!