Reportasje

Magnor Wigdel stryker handa over en gammel rokk som tydelig trenger en kjærlig hand. Møbler og ovner får nytt liv hos den pensjonerte rektoren.  - Spesielt hyggelig er det med møbler som har stor betydning for folk, - slik noen gamle møbler gjerne har, forteller han entusiastisk.

Magnor blar igjennom to skrivebøker med skriften «arbeid» påutsiden. Han blar gjennom sidene som viser gamle, slitne og ødelagte møbler på det ene bildet -og nyoppussede møbler på neste.

– Det meste kan fikses, sier Magnor, og viser tydelig med bilder at nettopp det er sant. Den pensjonerte rektoren som arbeidet ved Vang barne- og ungdomsskole, har alltid brukt verkstedet som et sted å koble av. Her har amerika-gyngestoler, sofaer og svartovner fått nytt liv. Magnor ser pådet meste som en utfordring, og har en forkjærlighet for riktig gamle møbler.

– Jeg trives veldig godt i verkstedet, sier han med lav stemme, og trekker ut noen ulike CD-plater med musikk.

– Etter endt arbeid og i helgene, har jeg tilbrakt mange timer her nede. Jeg setter på musikk etter stemning, og kobler virkelig av her.

Verkstedet bærer tydelig preg av at Magnor har forsøkt seg på mange aktiviteter gjennom tiden. Bøker med titler som «Treskjæring» og «Den Store Møbelboka» står i bokhyllene. På veggene henger restaurerte gamle fotografier side om side med nydelige keramiske tallerkener.

Ida Ask

Fotojournalist Ida Ask svingte innom verkstedet til det allsidige ekteparet Ingbjørg og Magnor Wigdel.

Julemarked Øye

Julemarked på Øye skole avholdes den siste helgen før første adventshelg. Det er over 20 utstillere, med salg av ulike varer: skinn– og lærarbeider, lefser, rakfisk, spekepølser, tradisjonsbakst, strikking, toving, ost, veving, osv. Lista er lang og kvaliteten høg! Lapper og kaffe er også et trekkplaster.

Videreføring

Alt har kun vært en hobby, og dermed er jeg selvlært hele veien  både når det gjelder keramikk- og restaureringsarbeide. Men jeg tror jeg skal kunne fikse det meste, så lenge jeg får tid til å lære meg det, smiler han.

På veggen henger et maleri av Magnors far.

Det er nok han som er mye av inspirasjonen til at jeg holder på med restaurering av gamle møbler. Han valgte å reparere ting fremfor å kaste dem, og da ser man mulighetene ved å ta vare på ting, forteller Magnor.

I et hjørne av verkstedet står et skap som datteren Ingrid holder på å pusse opp.

Det er ekstra morsomt å få videreføre til våre barn noe av den kunnskapen jeg har opparbeidet meg gjennom årene til våre barn, avslutter han og stryker hånden over skapet.

Ingwi

Ekteparet Ingebjørg og Magnor Wigdel kom til Vang på 1970-tallet, og skulle være ett års tid. Nå har det gått «to år pluss», som Magnor selv sier. Kona Ingebjørg jobber i resepsjonen på kommunehuset i Vang, og har strikking som en stor hobby. Hun startet firmaet og merkevaren «Ingwi» på 80-tallet, og har siden den tid laget mange ulike jakker, kjoler, gensere, luer, skjerf og tepper.

Jeg begynte tidlig å strikke. Jeg strikket min første kofte som tolvåring, og siden den tid har jeg strikka mye bakerst i klasserommet, smiler Ingebjørg lurt. Nå bruker hun en type strikkemaskin som ikke går på motor, men kan minne mer om en vev.

Jeg strikker de ulike delene, monterer dem, tover og vasker plaggene. Da er de klare for salg, sier hun og viser frem flotte fargerike plagg. Mange har tydelig signatur; det er lett å se at det er Ingwi-plagg.

Jeg tegner alle modellene selv, og har foreksempel en forkjærlighet for sjakkmønster. I tillegg tester jeg mye med ulike farger. Noen spiser hverandre opp, mens andre fremhever hverandre. Når jeg kombinerer farger, forsøker jeg åtenke litt på hva som er i tiden. Samtidig inspireres jeg mest av blomster - og alle de ulike fargekombinasjonene i naturen.

Julemarked Øye

Ingebjørg selger plaggene stort sett på ulike utstillinger gjennom året, i tillegg til at noen bestiller direkte. De siste årene har hun vært med i markedskomiteen for julemarkedet på Øye skole.

– Det er en veldig hyggelig sammenkomst før jul, med veldig varierte utstillere. Der får man kjøpt det meste fra tradisjonell julebakst til skinnarbeider og spekepølser. Ingebjørg forklarer samtidig som hun strikker videre.

– I fjor var det rundt 400 besøkende, og det var sværtveldig god stemning.

Ingebjørg sitter i komiteen sammen med Anne Lajord Belsheim og Kari Hermundstad. 

– Vi håper mange har mulighet til å ta seg turen i år også, smiler Ingebjørg.