Skrive av Julie Forchhammer - 30. oktober 2017
Syv år gammel vasket jeg festivaltoaletter og tappet shotsglass med Gammel Dansk i baren.

Hvilke festivaler husker du? Min første var Tønder Folk & Jazz Festival, i den flate delen av Danmark, hvor mine foreldre jobbet som frivillige og jeg jobbet som frivillig for dem. Syv år gammel vasket jeg festivaltoaletter og tappet shotsglass med Gammel Dansk i baren. Jeg så min klasseforstander danse med en rose i munnen foran scenen til Fairport Convention. Og tenkte at musikk gjør rare ting ved folk.

På Fjellparkfestivalen i Flekkefjord var vi fulle tenåringer, smugdrakk på parkeringsplassen, spydde og tisset i buskene, og så Dum Dum Boys og The September When. På Kalvøyafestivalen gjorde vi noenlunde det samme men vi så også Lenny Kravitz i skinnbukser og en Bob Dylan som var så gammel da men så mye yngre enn han er nå. Så kom Roskilde, festivalen som alle vi andre står på skuldrene til, og alle de andre store og små festivalene som etter hvert kom og noen forsvant igjen. Jeg gikk fra å være en gladfull festivaldeltaker til å bli en bakfull manager til å bli en forsøksvis seriøs og edru festivalarrangør.

Forrige helg var 250 likesinnede samlet i Kristiansand på den årlige konferansen til Norske Konsertarrangører. Studentfestivaler, bygdefestivaler, barnefestivaler, hippe byfestivaler og en bluesarrangør eller to møttes over lange prater om betalingsløsninger, frivillighet, TONO-avgifter, HMS og organisasjonsstrukturer.

Slike treff er ikke lenger en gammelgubbete affære men en god samling av jævla flinke og trivelige folk av begge kjønn og alle aldre.

Palmesus, festivalnorges svar på Moods Of Norway (de rosa ”gøye” årene, før tallene ble røde) var lokal arrangør. De rystet/underholdt oss andre med konfetti, skamløs kommersialisme (vi lar oss sponse av ALLE bransjer), og en rap fra markedssjefen deres om duer i London. Erre lov å levva lissom.

Palmesus kaller seg for Skandinavias største strandfest. I den andre enden av skalaen finner vi en nykomling lenger nord: Helgen etter står jeg på en sandstrand på Stokkøya, et par timer nord for Trondheim. Inne i strandbaren spiller Bendik Brænne og her ute er det nordlys og et stjerneskudd eller to. Til neste sommer skal noen ildsjeler dra i gang en festival her, i havkanten.

Stokkøya Festival blir det nyeste tilskuddet i den store norske festivalfamilien. De starter sobert med 1500 festivalpass første året. For noen vil det bli deres aller første festivalopplevelse. Den kommer de aldri til å glemme. Livemusikk gjør rare ting ved folk.

Innlegget er først publisert hjå klassekampen

Om Julie Forchhammer

Julie Forchhammer
Etter 20 år i Oslos musikkliv, sist som miljøsjef for Øya-festivalen, flytta Julie til Vang hausten 2014 og tok til på jobben som festivalsjef for Vinjerock. Ho kjenner alle i Musikk–Noreg, elskar lokalprodusert mat frå Vang og har ein hund med over 2000 følgjarar på Instagram.

Bildegalleri

Flere bloggposter fra Julie Forchhammer