Skrive av Julie Forchhammer - 17. august 2016
Selv lærte jeg mer om festivaldrift på de 44 minuttene enn det siste tiåret til sammen.

Det er fredag kveld på Vinjerock for tre uker siden. Bendik står på scenen og har kommet halvveis i konserten. Det er drittvær men høy stemning. Og drittvær på 1060 meter over havet i Jotunheimen, det er drittvær det!

Himmelen over fjellene i vest er mørkere enn sjela til Donald Trump. Men Vinjerock-publikummet som alltid er kledd for å overvintre på høyfjellet de danser videre foran scenen. (En sommernatt på høyfjellet tilsvarer lett en vinternatt et varmere sted i landet).

Silje Halstensen aka Bendik er kledd i hvitt og sier noen entusiastiske ord om hvor bra publikum er, og så skjer det: Lyden forsvinner. Lyset forsvinner. Jeg fryser fra før av, men nå renner det kaldt nedover ryggen. Er det noe man frykter som festivalarrangør så er det et strømbrudd kl. 22.08 en fredagskveld. Midt oppi den første panikken er det et glimt av lettelse når jeg ser at det ikke kun er på festivalområdet at strømmen er borte. Hyttene oppe i lia er mørke, det samme er Fondsbu og Eidsbugarden Hotell. Kanskje det er tordenværet i vest som er synderen?

De neste minuttene går styggfort. Kriseledelsen i festivalen samles oppe hos sikkerhetsavdelingen sammen med politiet. Hva gjør vi? Første prioritet er å få informasjon ut til publikum. Festivalappen viser seg nå å være et uvurderlig verktøy. Her får vi sendt ut push-meldinger fortløpende med informasjon om hva som skjer - «straumen har gått på heile området, me kjem med meir info så fort me har meir å melde».

Sceneteamet finner ut at storskjermen har et eget lite aggregat, så man får lagt ut meldinger der også. Elektrikeren på festivalområdet har kontakt med det lokale E- verket som kan melde at strømmen har gått flere mil unna, og at de er på saken. Vi diskuterer hvor fort vi kan få koblet opp nødaggregatet og hvilke avdelinger som må få strøm først. Publikum forholder seg rolig, de bor tross alt i telt midt i fjellheimen allerede og er rusta til det meste.

I barer og matutsalg er det nesten "business as usual". Betalingsterminalene har også batterikapasitet, så de klarer seg uten strøm en stund. Det betyr at alle drikkevarer som er på flasker, dunker og bokser fortsatt kan selges. Det samme gjelder for maten som allerede er laget eller som tilberedes på gass.

Minuttene går. Det går ut en ny pushmelding om at konserten med Bendik dessverre er avlyst og at resten av programmet foreløpig er utsatt. Noen tryller frem stearinlys og det blir koselig midt i alt mørket. I Stor-lavvoen er det allsang.

Kl. 22.54 skjer det. Lyset kommer på igjen, strømmen er tilbake. Og den blir der. Kveldens headliner Lars Vaular går på scenen, en halvtime forsinket, til enorm jubel. Publikum er letta og klare for fest, men ingen er så letta som gjengen oppe hos sikkerhetsavdelingen.

Dette var en øvelse i kriseledelse som endte bra - og hvor hele organisasjonen tråkka til. Selv lærte jeg mer om festivaldrift på de 44 minuttene enn det siste tiåret til sammen.

Og Bendik? Konserten fikk en bråstopp - men hun ble umiddelbart booket inn til å spille på Vinjerock 2017. Forhåpentligvis da med strøm i både gitarer og kraftlinjer.

Innlegget er først publisert i Klassekampen.

Om Julie Forchhammer

Julie Forchhammer
Etter 20 år i Oslos musikkliv, sist som miljøsjef for Øya-festivalen, flytta Julie til Vang hausten 2014 og tok til på jobben som festivalsjef for Vinjerock. Ho kjenner alle i Musikk–Noreg, elskar lokalprodusert mat frå Vang og har ein hund med over 2000 følgjarar på Instagram.

Bildegalleri

Flere bloggposter fra Julie Forchhammer